Det er virkelig en av de helt store øvelsene - å få begrepet pedtekst på plass. Det var samling her om dagen, og noe av det som sitter igjen er hvem skriver jeg pedtekst om? Fra hvilken vinkel? Jeg blander bibliotekets produksjon og dermed bruk, og brukernes bruk, i en salig røre. Det blir en stor utfordring å rydde i det. Foreløpig er det en ganske tjukk grøt, rett og slett.
En annen stor utfordring er infromation literacy, ikke nytt problem det heller. På norsk brukes gjerne -kompetanse, noen bruker -ferdighet. Plundrer fremdeles med å finne essensen for å beskrive det på norsk. Det er kanskje et oppheng, kanskje bare helt teit egentlig, men nei, jeg vil snakke norsk! Hadde en morsom diskusjon med ei venninne over litt rødvin forleden, da var det begrepet self efficacy som var tema. Hun jobber med temaet i en helt annen sammenheng, i forbindelse med barn, og blant forskerne hun jobber sammen med finnes det heller ikke noe dekkende norsk ord. Det kan være at norsk-opphenget må brukes i andre sammenhenger enn masteroppgaver, men jeg har ikke gitt opp ennå....
Har i hvert fall bestemt meg for at computer anxiety skal oversettes - med datauro. Dataengstelse gir feil assosiasjoner, trur jeg.
Opprinnelsen til norsk-kampen er selvsagt åra i Acto Informasjonssystemer. Vi kjempa som løver for å få akseptert at en PC (det var når de kom...) selvsagt skulle hete PD - personlig datamaskin. Mista nesten en stor kontrakt på det. Historien viser at det blei vel ikke akkurat seier til oss.... (på den annen side: uprøvd duger aldri!!)
No comments:
Post a Comment