Ny fase

Skjemaet er sendt ut til 320 kolleger, foreløpig med noen og seksti svar. Spent på mengden, og selvsagt på innholdet i besvarelsene. Gleder meg til å sette i gang med analysene, men må vente et par uker ennå.

I mellomtida er det skriving. Akk og ve - det passer meg så uendelig mye bedre å mekke i vei med et dataprogram, finpusse på et skjema, løse noen uløselige gåter innen kunsten å lage et webspørreskjema... Hvis det var opp til meg ville jeg vel brukt 90% av tida mi på det.

Sånn er ikke verden, og det bør jeg sannsynligvis være veldig glad for. Jeg skal strekke meg og lære å skrive akademisk, og da får jeg heller svette litt underveis. Funnet av en kollokvie hjelper meg, neste uke er det min tur til å levere tekst til diskusjon (evt. massakrering - men til forskjell fra den mer fysiske varianten kan tekstmassakre være fantastisk nyttig).

Jeg har kladda litt på noe som kan minne om en innledning og en bakgrunn. Det er sannsynligvis her det er lurt å jobbe videre nå. Det er mulig jeg burde begynt med å lese noe jeg ikke kan noe om, for eksempel voksenpedagogikk, for så å komme i gang med skrivinga der. Men jeg trur det er urealistisk nå, for å få meg i gir velger jeg heller emner jeg kan litt om.

Jeg velger å begynne med å skrive første utkast til tekst om Information Literacy. Det er en forunderlig ting for meg, og særs nyttig å bli oppmerksom på, at begrepet tydligvis er temmelig ukjent hos alle jeg er borte i i faglig sammenheng, både på jobben og studiet. Jeg innbilte meg at etter www sin inntreden, og all oppmerksomheten på kildebruk, kildekritikk osv. var det et velkjent begrep. Jeg må altså ta for meg begrepet "fra bånn", og ikke forutsette at leseren kan noe som helst om det. Utgangspunktet må være Literacy som sådan (oversatt med lese- og skriveferdigheter i Kunnskapsforlagets ordbok). Det finnes mange varianter av begrepet i litteraturen, som Media Literacy, Digital Literacy osv. Information Literacy handler om å vite når en trenger nytt materiale, hva slags materiale en trenger (nivå, type kilder mv), hvordan en kan finne materiale, hvordan en kan sjekke at det en har funnet faktisk er "riktig", og hvordan man kan anvende materiale når en skriver egen tekst. I bibliotekkretser har begrepet vært vesentlig i mange år, særlig i forbindelse med opplæring av elever og studenter. Foreløpig har jeg finni lite om Information Literacy for voksne, noe i den store engelske undersøkelsen. Etter min forståelse må begrepet kunne brukes i sammenhenger der en bibliotekar lærer opp f.eks. forskere også, de har selvsagt et helt annet faglig ståsted enn studentene, men prinsippielt handler det om det samme. Trur jeg. Må nok drøfte det.

Det er to andre emner jeg ser for meg at jeg skal ha skrivi noe om før Ida og Jorun skal få det: bakgrunn i form av historisk tilbakeblikk på universitets- og høgskolebibliotekenes "drift", og hva som står i offentlige dokumenter om forskeres bruk av forskningsmateriell (bl.a. forskningsbasert undervisning).

Så hvis de maktene som styrer tida kunne være så vennlig å gi meg 20-30 timer ekstra de neste tre dagene, skal nok detta gå fint! Den stakkars ene timen i natt pga slutt på sommertida monner fint lite....